Generalisert
Angstlidelse

Specialising in the diagnosis, treatment and monitoring of mental health disorders.

Akutt hjelp?

Få hjelp mot angsten

bt_bb_section_bottom_section_coverage_image

Generalisert angst

Generalisert angst er en tilstand med "frittflytende" angst, dv. at angsten ikke er varig knyttet til spesifikke situasjoner eller gjenstander.

Tilstanden preges av vedvarende sterk spenning, uro, rastløshet og bekymringer, samt somatiske symptomer som skjelving og svimmelhet. Det er ofte ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst. For å få denne diagnosen må tilstanden ha vart i minst 6 måneder.

Generalisert angstlidelse defineres som uttalt bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst seks måneder, sammen med følgende symptomer og tegn:

  • Økt kroppslig spenning som fører til trettbarhet, skjelving, uro, muskelspenninger.
  • Autonom hyperaktivitet som fører til svetting, kortpusthet, hjertebank, tørr munn, kalde hender, ørhet, svimmelhet, mageplager.
  • Økt overvåkning av omgivelsene. Er på tå hev, skvetten og har svekket konsentrasjonsevne.

Plagene er ikke relatert til spesielle situasjoner. Det er en såkalt «frittflytende angst». Angsten kan også innbefatte katastrofetanker om at pasienten eller pårørende skal rammes av sykdom eller ulykke.

Sykdomsdebuten skjer ofte i 20-årsalderen, men tilstanden kan opptre i alle aldre. Livstidsrisikoen for å få generalisert angstlidelse er cirka tre til seks prosent. Mer enn dobbelt så mange kvinner som menn får tilstanden. Tre av fire har samtidig forekomst av andre angsttilstander og depresjon.

https://www.angst.no/wp-content/uploads/2021/09/illustration_image_04.png
bt_bb_section_bottom_section_coverage_image
https://www.angst.no/wp-content/uploads/2021/10/floating_image_home_01-02.png
https://www.angst.no/wp-content/uploads/2021/09/hero_services_02.png
https://www.angst.no/wp-content/uploads/2021/10/floating_image_home_01-01.png

Oversikt

Årsak, diagnosen, behandling og prognose
Årsak

Man kan ikke peke på noen enkelt årsak til tilstanden. Både arvelige og miljømessige forhold spiller inn. Også fysisk sykdom (særlig forhøyet stoffskifte) og alvorlige eller kroniske påkjenninger kan disponere for utvikling av generalisert angst.

Diagnosen

Depresjon, panikklidelse og sosial angst (frykt for å bli gransket av andre mennesker) må utelukkes. De karakteristiske symptomene må være tilstede, og man må avklare om det foreligger en vedvarende nervøs legning.

Klargjøring av en del andre livstilsvaner kan ha betydning for diagnostikk og behandling – søvn, døgnrytme, alkoholbruk, røyking, inntak av vanedannede medikamenter, familie- og arbeidssituasjon. Tidlig i sykdomsforløpet vil legen utføre en generell kroppsundersøkelse for å utelukke underliggende sykdom. Såfremt ikke sykdomsbildet endrer seg påfallende, er det liten grunn til stadig å gjenta slike undersøkelser ved senere oppblussinger av angsten.

Behandling

Hensikten med behandlingen er at pasienten skal få bedre innsikt i tilstanden, samt å bidra til å få bedre kontroll over angsten.

Psykoterapi er førstevalg, og mange ulike tilnærminger viser seg å ha god effekt. Kognitiv adferdsterapi har god effekt på angst, men generalisert angst er den av de ulike angstformene hvor denne fremgangsmåten er minst egnet. Samtaleterapi og psykoedukasjon (læren om egne tanker) foretrekkes framfor medikamentell behandling, da medikamentell behandling i midre grad fører til varige endringer. Avslapningsøvelser og fysisk aktivitet anbefales også. Psykomotorisk fysioterapi er nyttig for mange. Slik behandling innebører øvelser i å bli klar over egne spenninger. I samarbeid med lege kan pasienten hjelpes til å utvikle mestringsstrategier for ulike situajoner.

Selvhjelpsterapi, basert på kognitive prinsipper, er et alternativ eller supplement til tradisjonell behandling. Det finnes også dataprogrammer der man kan øve inn kognitive atferdsteknikker.

Blant aktuelle medikamenter er antidepressiver (SSRI, SNRI) førstevalg. Pregabalin kan ha effekt, men anbefales bare dersom antidepressiver ikke har hatt tilfredsstillende effekt. Benzodiazepiner bør unngås på grunn av stor fare for avhengighet. Antidepressiver virker først etter 2-4 uker.

Prognose

Uten behandling har generalisert angstlidelse vanligvis et kronisk forløp. Pasienter med andre samtidige psykiatriske lidelser er mer plaget, søker oftere hjelp og har dårligere respons på behandling. Spontan bedring er sjelden.

Book en time med en spesialist

Angst.no er en landsdekkende gratis tjeneste som hjelper deg å komme i kontakt med ledige terapeuter og psykologer.
bt_bb_section_top_section_coverage_image
bt_bb_section_bottom_section_coverage_image

Andre typer angst

Kunnskap kan være til stor nytte
bt_bb_section_bottom_section_coverage_image