fobisk angst

Hva er fobisk angst?

​Ved fobisk angst opplever man en sterk redsel knyttet til for eksempel bestemte situasjoner, spesielle gjenstander, eller dersom man må utføre en spesiell aktivitet.

Fobisk angst

Fobier eller fobisk angst går ut på at man føler en sterk redsel når man møter på en spesiell gjenstand, må utføre en spesiell aktivitet eller kommer i en bestemt situasjon; uten at denne konfrontasjonen representerer noen virkelig fare. Slik angst kan hos mange fremkalles bare ved tanken på det som utløser den, og man gjør hva som helst for unngå den utløsende faktoren

Ulike fobier:

Agorafobi, eller plassangst, er angst for å gå ut eller være på spesielle plasser som f.eks. store åpne plasser. Sosial fobi kjennetegnes ved at pasientene har angst for å stå frem og bli sett av andre. De frykter å bli ydmyket, latterliggjort eller dumme seg ut i andres nærvær. Særlig uttalt i situasjoner hvor mange mennesker er samlet, f.eks. i kantinen, på forelesninger eller i trange rom.

Spesifikke fobier:

  • Dyr (zoofobi) - eksempelvis edderkopp, slanger, mus, hunder

  • Naturlig miljø - eksempelvis høyder (akrofobi), vann (hydrofobi), uvær

  • Plasser/steder - eksempelvis fly (aviofobi), trange rom (klaustrofobi), tunneller, broer, ikke klare å komme seg av offentlig transport raskt nok

  • Blodinjeksjoner - skader, eksempelvis blodprøve, operasjon

  • Klaustrofobi - angst for innestengte/lukkede rom, som for eksempel heiser

  • Øvrige - eksempelvis brekninger, sette noe i halsen, sykdom, tannlege

Spesifikke fobier er det vanligste angstsyndromet. I løpet av livet vil 12-15% av befolkningen ha spesifikke fobier. I en undersøkelse fant man at agorafobier (redsel for åpne plasser) utgjør 6%, sosial fobi 3% og spesifikke fobier 5%. I løpet av livet vil 20-30% utvikle en eller annen fobi. Forekomsten av fobiske lidelser er høyere hos kvinner og de debuterer ofte i alderen 12-16 år.

Mer om fobisk angst

Årsak


Man kan sjelden peke på en bestemt årsak til at man utvikler fobier, og vanligvis dreier det seg om så vel biologiske forhold, adferdsmessige forhold og forhold som har med arv og oppvekstmiljø å gjøre. Traumer i barndom og oppvekst kan ha betydning. Risikoen for å utvikle en spesifikk fobi øker om fobier forekommer i slekten. Fobier har tradisjonelt blitt sett på som en innlært redsel der individet har vært utsatt for sterke negative opplevelser i forbindelse med det fobiske objektet/situasjonen. Denne forklaringen synes dog ikke tilstrekkelig, da mange mennesker ikke kan identifisere noen utløsende hendelse. «Forberedt læring» betyr at en kan utvikle en fobi for de typiske objekt plutselig, med bare en presentasjon av stimulus. De fleste pasienter (70-80%) vil kunne henvise til en eller flere slike erfaringer av det fobiske stimulus, relatert til utvikling av fobien.




Symtomer


Hvis pasienter som lider av fobisk angst, utsettes for det de er redde for, kan de få dramatiske anfall med hjertebank, pustevansker og besvimelsestendens. Andre får svette, blir stive i kroppen, eller får magesmerter, oppkast og løs avføring. De fleste kan angi nøyaktig hva som utløste angsten, og de vil være veldig påpasselige med å sørge for at de ikke blir utsatt for disse tingene, noe som kan føre til varierende grader av unnvikelse og sosial isolasjon. Noen blir invalidisert av sin angst, og tør ikke gå ut og møte andre mennesker. En sterk komponent av forventningsangst (angst for angsten) utvikles ofte over tid.




Behandling


Hensikten med behandlingen er å redusere den fobiske angsten og å redusere pasientens tendens til unnvikelse. Spesifikk fobi skal behandles med eksponeringsterapi, og skal ikke behandles medikamentelt. Spesielt bør man ikke bruke benzodiazepiner. Kognitiv atferdsterapi med eksponering er den mest effektive behandlingsformen ved fobier. Hensikten med denne terapien er å få pasienten til å gå inn i de fobiske situasjonene og gradvis overbevise seg selv om at det ikke er så ille som man hadde trodd, og at det faktisk er mulig å slappe av i situasjonen. Desensibilisering eller eksponeringsterapi retter seg mot å endre din reaksjon på objektet eller situasjonen som du frykter. Gradvis og gjentatt eksponering mot årsaken til din fobi kan hjelpe deg til å overvinne din angst. For eksempel, hvis du er redd for å fly, så vil behandlingen bygges opp fra først å bare tenke på å fly, til bilder av fly, til å dra til en flyplass, til å sitte i et fly og til slutt å fly. Behandlingstiden kan ofte være meget kort og ved f.eks. dyrefobi kan det være tilstrekkelig med én eneste behandlingssesjon. De senere årene er det kommet dataprogrammer som kan anvendes i behandlingen av fobier. Studier viser at også slik behandling har god effekt. For pasienten er det viktig å kjenne til hvordan kroppen reagerer på akutt frykt. Hvordan krisehormoner skilles ut i blodet og forårsaker de ulike symptomene og tegnene. Reaksjoner som egentlig er harmløse, men som kan utløses når hjernen vår oppfatter en akutt situasjon som en krise. Det er en stressituasjon, men det er aldri en livstruende situasjon.




Kilde


Norsk Helseinformatikk (nhi.no).





ANDRE ANGSTLIDELSER

OM OSS
LIK OSS

© 2018 av Angst.no.

  • Black Facebook Icon