bt_bb_section_bottom_section_coverage_image

Alt du må vite om angst

11. april 2022by Angst.no0

Angst

Frykt og redsel er naturlige reaksjoner hos oss mennesker som er nødvendige for å beskytte oss mot farer. Hos noen er disse reaksjonene for sterke i forhold til den reelle faren. Dersom dette går utover livskvalitet og funksjon i hverdagen, kalles det en angstlidelse. Angst er en vanlig psykisk helseplage, og i den norske befolkningen vil omtrent en fjerdedel rammes av en angstlidelse i løpet av livet.

Hva er angst?

Det er vanlig å skille mellom ulike typer angstlidelser, og en person kan være plaget med flere former for angst samtidig. Mange opplever bare en periode med angst, og blir friske ved hjelp av behandling eller gode metoder for selvhjelp. I noen tilfeller vedvarer angstlidelsen over lang tid – og noen opplever tilbakevendende perioder med angst.

Et fellestrekk ved angstlidelser er en atferd som går ut på at du aktivt unngår steder eller situasjoner som du tror kan trigge angsten. En slik type atferd er en vanlig grunn til at du opprettholder angsten, og kan være det største problemet for deg i dagliglivet.

Angst oppleves forskjellig fra person til person, og symptomene på angst kan derfor betegne seg svært ulikt – alt fra hverdagslige bekymringer til panisk katastrofefølelse. Noen former for angst er knyttet til spesifikke situasjoner eller objekter, mens andre former for angst er knyttet til en mer generell bekymring for at noe negativt kan skje. Noen angstlidelser vedvarer over lengre tid, mens andre arter seg som plutselige anfall.

Symptomene på angst er helt ufarlige, men kan være svært ubehagelige. I mange tilfeller er symptomene så sterke at det blir vanskelig å håndtere hverdagen. For å få hjelp til å mestre angsten har mange god hjelp av terapi. For noen er det også nødvendig med behandling med legemidler.

Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), andre er ikke knyttet til bestemte ting, og du vet kanskje ikke hva du er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst) eller komme som plutselige anfall (panikkangst).

Symptomer på angst

Når du har angst, er hele kroppen din aktivert. Mange kan oppleve at de blir handlingslammet, eller at de kroppslige reaksjonene er så sterke at det kjennes ut som er symptomer på alvorlig sykdom. Angstlidelser innebærer ofte en rekke fysiske symptomer, som for eksempel:

  • tretthet
  • uro
  • hodepine
  • kvalme
  • nummenhet i hender og føtter
  • muskelspenninger og/eller muskelsmerter
  • problemer med å svelge
  • pustevansker
  • konsentrasjonsvansker
  • skjelvinger og rykninger
  • irritabilitet
  • svetting
  • rastløshet
  • søvnløshet/søvnproblemer
  • svimmelhet
  • hjertebank
  • redd for å dø
  • tristhet

Hvis du kjenner igjen noen av disse symptomene, kan du ha utviklet en angstlidelse.

Kan plagene være tegn på noe annet?

Angst har en rekke symptomer som også kan være tegn på annen fysisk eller psykisk sykdom, som for eksempel depresjon. Vær også oppmerksom på at bivirkninger av visse legemidler kan gi noen av de samme symptomene. Når du oppsøker profesjonell hjelp for angst, vil legen derfor gjøre flere undersøkelser slik at andre bakenforliggende årsaker til plagene kan utelukkes.

Noen ganger kan det være vanskelig å avgjøre om du har lider av alvorlig angst eller har faktiske hjerteproblemer. Hvis du får brystsmerter, ta det alltid på alvor. Akutt hjerteinfarkt er ofte preget av plutselige brystsmerter som varer i mer enn 15 minutter. Angina pectoris, myokarditt, atrieflimmer og visse lungesykdommer kan gi lignende symptomer.

Noen sykdommer som lavt blodsukker ved diabetes og hypertyreose (høyt stoffskifte) kan noen ganger ligne på symptomene på alvorlig angst, som hjertebank og svette.

Når bør du søke hjelp for angst?

Opplever du at angsten påvirker deg såpass mye at det går utover livskvaliteten din, kan det være lurt å oppsøke hjelp.

Ofte kan du oppleve å få god hjelp av å snakke med legen din om plagene du opplever, og sammen kan dere finne frem til gode måter for deg å håndtere plagene på. Hvis det er nødvendig med ytterligere behandling, kan legen din henvise deg videre til psykolog eller psykiater.

Når bør du søke akutt hjelp?

Symptomene på angstlidelser kan i noen tilfeller ligne symptomene på livstruende tilstander. Har du tegn til alvorlig, akutt sykdom, ring 113.

Hvis du opplever et problem du trenger rask hjelp med, bør du kontakte legevakt på 116 117, eller annen tilgjengelig legetjeneste.

Årsaker til angst

Frykt og redsel er normale reaksjoner på en trussel eller en farlig situasjon, og kroppen slår da på en svært kraftig stressreaksjon. Når angst oppstår, vil kroppen slå på denne reaksjonen til tross for at det ikke egentlig finnes en reell trussel.

Vi kjenner ikke sikkert de spesifikke årsakene til angstlidelser. Sannsynligvis er det et stort antall miljømessige og genetiske risikofaktorer som sammen bidrar til at noen utvikler angstlidelser, mens andre ikke gjør det.

Forskning har vist at det er en viss arvelig tendens til at en angstlidelse oppstår, men i hovedsak tyder det på at det er psykologiske og sosiale forhold som er blant de viktigste årsakene. Særlig vil slike forhold i oppveksten ha stor betydning.

Miljømessige faktorer spiller også en stor rolle i utviklingen av en angstlidelse. Slike faktorer kan være vold og andre traumatiske hendelser, ensomhet eller mangel på sosialt nettverk, konflikter med andre mennesker, problemer på jobben eller økonomiske problemer. Slike belastninger kan også bidra til at angsten forverres.

Risikofaktorer

Angstlidelser er blant de vanligste psykiske lidelsene i den norske befolkningen, og kvinner rammes hyppigere enn menn. I løpet av livet vil om lag én av tre kvinner, og én av fem menn på et eller annet tidspunkt oppleve en form for angst.

Barn har økt risiko for å selv utvikle angst dersom én eller begge foreldrene er plaget med angstlidelser.

For mange kan økt stress eller bekymringer i livet gi økt risiko for utvikling av en angstlidelse. Du har økt risiko for angst dersom du opplever ensomhet eller begrenset sosial støtte, mobbing, ydmykelser eller om du opplever stor grad av mellommenneskelige konflikter.

Det ses også økt risiko for angstlidelser dersom du har opplevd belastende livshendelser og traumer, slik som krig, overfall, tap av nære familiemedlemmer eller å miste jobben.

Psykologiske og sosiale forhold knyttet til barndom og oppvekst viser seg også å være knyttet til økt risiko for utvikling av angstlidelser. Spesielt relateres dette til omsorgssvikt og seksuelt, fysisk eller emosjonelt misbruk i barndommen.

Kilder: NHI, Helse Norge.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *