bt_bb_section_bottom_section_coverage_image

Hva kan jeg gjøre selv?

7. april 2022by Angst.no0

Hva kan du gjøre selv?

Når vi mennesker opplever noe som skremmer oss, ønsker vi instinktivt å unngå at dette skjer igjen. Dette er også en naturlig reaksjon når det gjelder angst. Å unngå situasjoner som du tror kan føre til angst kan derimot føre til at angsten opprettholdes, og at det blir vanskeligere å håndtere hverdagen. For å forebygge angst er det derfor viktig å finne måter å håndtere situasjoner der frykten oppstår.

Du kan ha nytte av å tilegne deg kunnskap om angst. Ved at du får en forståelse for hva som skjer i kroppen og i tankene dine når du har angst, vil det bli lettere å mestre angsten og du vil kanskje oppleve den som mindre plagsom. Ved å identifisere tilbakevendende negative tankemønstre, og å jobbe med disse, kan du hjelpe deg selv i å forebygge nye anfall eller perioder med angst.

Det hjelper også å holde seg i form. For å forebygge angstlidelser er regelmessig fysisk aktivitet en god ting. Fysisk aktivitet gir bedre helse, bedrer humøret, gir deg mer energi og har en god effekt på å redusere stressfaktorer i livet.

Det er også viktig at du forsøker å ivareta gode og trygge relasjoner rundt deg, slik som venner og familie. Å ha noen å dele tanker og bekymringer med, kan gjøre at dere sammen kan finne strategier for å gjøre at du opplever situasjoner eller steder som mindre skremmende.

Føler du at det er vanskelig å finne noen å snakke med, finnes det forskjellige lokale støttegrupper, nettsteder og hjelpetelefoner som du kan kontakte. Å dele følelsene dine med noen som selv har opplevd angst eller å høre andres historier kan bidra til at du føler deg mindre alene, og at du håndterer angsten bedre.

Du kan også ha nytte av å sørge for gode rutiner når det gjelder kosthold og søvn, samt å kutte ned på alkoholinntak dersom dette er høyt. Et sunt kosthold og god søvnkvalitet vil kunne bidra til at du opprettholder et godt energinivå og kan hjelpe deg til unngå negative tankemønstre. Dette vil igjen kunne bidra til å forebygge at du blir deprimert.

Dersom du er plaget med tilbakevendende angstlidelser, er ofte forebygging en del av behandlingen. Utgangspunktet er at du sammen med behandleren din kartlegger hva som kan være tidlige signaler eller risikosituasjoner som kan føre til tilbakefall. Videre lager dere i samarbeid strategier for at du skal kunne mestre og håndtere slike situasjoner.

Du kan selv oppsøke kunnskapsbasert informasjon om angstlidelser, og dette er også noe legen din kan hjelpe deg med. Ved at du har god kunnskap om sykdommen vil du ha større forutsetninger for å forstå hva som skjer i din egen kropp, og dette vil bidra til at du er involvert og delaktig i din egen behandling.

Hvordan vet jeg at jeg har angst?

Dersom du tror du har en angstlidelse er dette noe du kan snakke med legen din om. Diagnosen stilles etter en grundig samtale mellom deg og legen din. I samtalen vil legen stille deg spørsmål om hvilke symptomer du har, hvor lenge du har hatt symptomene, om du har vært plaget med angst tidligere, og om du bruker noen legemidler eller rusmidler. Det er viktig at du svarer ærlig på spørsmålene som legen stiller, da opplysningene du gir kan påvirke behandlingen.

I samtalen vil legen din forsøke å kartlegge plagene dine for å se om du har en angstlidelse eller om du har angst som et delsymptom. Legen vil også undersøke deg for å utelukke at symptomene dine kan være tegn på annen fysisk sykdom.

Det finnes flere forskjellige typer angstlidelser, og ut fra dine symptomer gjør legen en vurdering av hvilken angstlidelse du har. Vurderingen gjøres på grunnlag av hva slags symptomer du har, varighet av symptomene, og hvordan de påvirker hverdagen og funksjonsevnen din.

Angstlidelser deles ofte opp i fem hovedtyper. De fleste som rammes av angstlidelser har gjerne symptomer fra flere ulike angsttyper, og ofte settes det flere angstdiagnoser samtidig.

Ulike typer angst

Angst kommer i ulike former. Under har vi listet opp noen typer angst og hva kjennetegnene er.

Panikklidelse

Panikklidelse, som også kalles panikkangst eller panikkanfall, er en form for angstlidelse der angsten kommer brått, og uten forvarsel.

Samtidig med angsten er det er vanlig å oppleve fysiske reaksjoner som pustevansker, smerter i brystet, kvelningsfornemmelser og en følelse av å skulle besvime. Dette gjør at anfallene kan oppleves som svært skremmende.

Til tross for at reaksjonene kan oppleves som tegn på alvorlig kroppslig sykdom, er de helt ufarlige. De kan derimot føre til at du kjenner mer etter endringer i kroppen og gjøre deg var på om du får raskere puls, opplever hjertebank og lignende. Mange med panikkangst opplever en redsel for at disse kroppslige endringene er et tegn på et panikkanfall.

Sosial angst

Sosial angst er preget av et sterkt ubehag i sosiale situasjoner, ofte på grunn av frykt for å bli utsatt for andres blikk eller å vise symptomer på angst. Det er vanlig å rødme, skjelve og få hjertebank. Problemene kan føre til at du prøver å unngå sosiale sammenhenger.

Eksempler på situasjoner som kan kjennes ubehagelig:

  • Prate med andre
  • Føre en samtale
  • Være i sentrum for oppmerksomhet
  • Ta telefonsamtaler
  • Treffe ukjente mennesker
  • Spise eller drikke sammen med andre

Sosial angst ble tidligere kalt sosial fobi. Det er en vanlig lidelse som ofte dukker opp allerede før eller under ungdomsårene. Forskjellen fra normal nervøsitet eller sjenanse er at sosial angst begrenser deg i hverdagen, for eksempel på jobb eller skole.

Sosial angst kan knyttes til både arv og miljø. Noen ganger kan genetiske faktorer gjøre deg mer sårbar for angst. Frykten for å bli dømt negativt kan også være forankret i en grunnleggende bekymring for å bli utstøtt fra en viktig kontekst av fellesskap og trygghet.

Generalisert angstlidelse

Har du en generalisert angstlidelse, vil du oppleve en tilstand der angsten er vedvarende over lang tid uten at den er knyttet til spesifikke steder eller situasjoner – den er såkalt “frittflytende”.

Generalisert angstlidelse er ofte preget av spenninger, uro og rastløshet, og angsten relateres til bekymringer for ting eller hendelser i dagliglivet. Slike bekymringer kan handle om at barna kommer seg trygt hjem, at du er bekymret for at du skal bli syk og lignende.

Fobier

Fobier er den angstlidelsen som rammer flest mennesker i Norge. Den er preget av en sterk og ulogisk frykt for bestemte situasjoner, gjenstander eller aktiviteter. Vi snakker gjerne om tre ulike typer av fobier: sosial fobi, spesifikke fobier og agorafobi.

Sosial fobi dreier seg mer om en frykt for omgang med andre mennesker, og kan innebære at du har en sterk redsel for å dumme deg ut, eller at du skal bli ydmyket.

Spesifikke fobier handler om en frykt som oppstår når du står overfor helt bestemte gjenstander eller situasjoner, slik som trange rom, høyder eller edderkopper.

Agorafobi karakteriseres av at du har en redsel for å forlate hjemmet, og for å begi deg ut på områder som du anser som usikre. Ofte relateres dette til åpne plasser og steder der mange mennesker er samlet, slik som på offentlig transport og butikker.

Posttraumatisk stresslidelse

Posttraumatisk stresslidelse kan oppstå som en langvarig eller forsinket reaksjon på en traumatisk, ekstremt skremmende eller psykisk smertefull hendelse eller situasjon. Forekomsten av posttraumatisk stresslidelse er høyere blant flyktninger enn i resten av befolkningen.

Hendelsen relateres ofte til en trussel om død for deg selv eller andre, eller mot din egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Trusselen kan oppleves overveldende, og kan være vanskelig å mestre for den enkelte.

Det er vanlig at den opprinnelige hendelsen gjenoppleves gjennom indre bilder eller “flashbacks”, vonde tanker og mareritt, noe som kan være ekstremt energitappende.

Tvangslidelser

Tvangslidelser er en angstlidelse som forbindes med tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstanker dreier seg ofte om angst for at noe vil gå galt dersom du ikke utfører en spesifikk handling etter spesifikke “regler”. Det er vanlig å oppleve at angsten reduseres når du har gjennomført tvangshandlingen.

Angst hos barn

Betydelig, vedvarende angst og bekymring hos barn kan vise seg i form av for eksempel oppkast og magesmerter. Barnet kan for eksempel være engstelig, nær ved å gråte eller ha problemer med å sove om natten. Raske humørsvingninger, irritasjon og konsentrasjonsvansker er også vanlig.

Angst kan også vise seg i form av unnvikende atferd – barnet ditt vil kanskje ikke gå på skolen eller utsette seg for nye situasjoner.

Angst hos barn er akkurat som hos voksne en forbigående følelse. Ved tilbakevendende plager som påvirker barnets livskvalitet kan det være nødvendig å oppsøke psykolog som kan hjelpe med angstbehandling.

Kilder: NHI, Helse Norge, Kry

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *